Alene på morgenpostering i dag. Gartnerposten først, dernest litt sniking langs ledningen opp til stabburet, og så Yggdrasil for å sjekke prærien. Ikke noen tegn til dyr.

Jeg bestemte meg for å bruke resten av jaktdagen til mere sniking og satte kursen mot deponiet der kantene ble inspisert i vest og nord. Listet meg stille opp på den skogkledte kollen rett nord for Ilestykket der utsikten er fin over hogstflata mot nordøst.

Idet jeg satte meg ned på toppen, kom det en skrikende pipelyd fra lommen min. Jeg hadde satt meg på rådyrlokken med full tyngde! Jeg var nesten flau over å ødelegge min "lydløse" ankomst og følte at posten var avslørt for eventuelle dyr ute på flata foran meg.

Bestemte meg derfor for å bevege meg videre over til kollene drøye hundre meter videre mot nordøst. Førsøkte jo å gå stille, men det bråkte veldig i kvist og busker så snart jeg begynte på selve hogstflata. Plutselig kommer det en bukk i fullt firsprang rett mot meg fra øst! Den bråstopper i krattet bare 50m foran meg og studerer sin "rival"! Jeg slapp det jeg hadde i hendene og fikk opp rifla i skytestillig. Rett forfra - men smalt gjorde det! Bukken datt rett ned i skuddet.

Jeg grudde meg litt til vommingen etter å ha skutt en bukk på langs! Først når jeg åpnet dyret, skjønte jeg hvor heldig jeg hadde vært. Kula gikk inn i brystet rett forfra, drepte momentant og slo ut i forkant av låret uten å berøre hverken vom, ryggfileter eller lårmuskler på veien. Jammen ble det dagen da alt stemte på tross av utilsiktet lokking og et noe risikablet skudd. Ett stk helt rent slakt i premie ble det!